Oppdagelsen av Vibecke Groth. Kjærlighetsroman. Del 1 i en trilogi med Brevene.

Oppdagelsen av Vibecke Groth. Kjærlighetsroman. Del 1 i en trilogi med Brevene.  Lese-eksemplar fra forfatter.

EN ALTOPPSLUKENDE KJÆRLIGHET. HVA ER VIKTIGST – KJÆRLIGHET OG BEGJÆR? ELLER FAMILIE OG TRYGGHET?

En altoppslukende kjærlighetshistorie
Aldri hadde hun elsket noen så høyt.
Det eneste hun ville var å være sammen med ham. Men kjærligheten deres får store konsekvenser – mange år frem i tid.

Da moren dør, gjør Julie en oppdagelse som snur livet på hodet. Hva er det moren har gjort? Hvem er hun egentlig?

Julie er på familiehytta på Tjøme. På loftet finner hun en bunke med gamle brev. Det viser seg at det er kjærlighetsbrev; nesten hundre lidenskapelige kjærlighetsbrev fra en mann Julie aldri har hørt om … Gjennom brevene blir hun kjent med en helt annen side av moren, og hun blir også tvunget til å stille spørsmål ved sin egen identitet. Er kjernefamilien hun vokste opp i basert på en løgn? Oppdagelsen setter også hennes eget familieliv i spill. Er hun så lykkelig som hun har innbilt seg, eller har hun bare godtatt ting som de er? Og hva er viktigst – kjærlighet og begjær eller familie og trygghet?

Dette er den første boken i en trilogi.

Forfatter: Vibecke Groth.   Forlag: Pitch forlag.      Utgivelsesår: 2023.

Forfatter:

Vibecke Groth (født 1947) er en norsk jurist, dommer og forfatter.

Groth ble cand. jur. i 1979.[3] Etter endt utdannelse arbeidet hun i flere år som partner i advokatfirmaet Groth, Gade & Heffermehl og deretter i advokatfirmaet Arntzen, Underland & Co.[3] Hun var dommer i Borgarting lagmannsrett fra 1997 til 2017.[4]

 

Dette var en altoppslukende kjærlighetshistorie der hun aldri hadde elsket noen så høyt, en kjærlighet med konsekvenser i mange år fremover.

Engø høsten 2021: Julie er gift med Morten, de lever fortsatt med pandemien. De ønsket seg en hytte de kunne bruke ofte. En dag ringte en hyttenabo av moren at hun hadde fått et illbefinne, hun og mannen Morten drar raskt ned, men finner henne død av slag. Så nå er Cathrine, Marianne og jeg blitt foreldreløse. Mamma var ikke sytti engang, hun var en god jurist og var fortsatt i arbeid som advokat.

Julie dro ned på hytta, hun ønsket litt fred og ro og ønsket å ta farvel med moren på sin måte. Dessuten hadde Morten forandret seg en del i det siste. Han var fjern og tilbaketrukket, ville helst gå tur alene. Opptatt av telefonen hadde han også blitt. Men Julie våger ikke å komme inn på noe av dette, hun er redd for svaret.

Hun går opp på loftet for å begynne å rydde der, det er mye skrot, innerst i hjørnet finner hun en plastpose, full av kjærlighetsbrev. Hun går noen runder med seg selv, har hun egenntlig lov til å lese andres brev. Men hun klarte ikke å la være. Det er sårt å lese disse kjærlighetsbrevene fra Alex, selv om hun ikke kjenner han.

Vi følger parallelt Hedda og Alex fra 1978 : Hedda sitter i Aulakjelleren og leser, hun har pause fra kjæresten som hun syntes er kjedelig. Hun vil bli advokat, da en kjekk mann dukker opp, som skal lese  seg opp på en prøvesak. De blir kjent, han opplyser at han er gift. De treffes hver dag mens han er i Oslo.Han begynner å skrive brev fra Trondheim når han drar hjem.

Hvem er Axel Dreyer? Han gjør meg kvalm og rasende tenker Julie. Det ene øyeblikket drysser han kjærlighetserklæringer og poesi. I det neste er han en arrogant drittsekk. Alt blir oppslukende, det er nydelig og vakkert å lese, han er som en poet. I neste brev gir han beskjed om at han ikke vil gå fra kona, det er mye sår lesning. Jeg måtte bare lese videre og videre, måtte bare lese hvordan dette endte.

For meg som sjeldent leser kjærlighetsromaner likte denne veldig godt. For hvert brev vi fikk kun fra han og ikke visste hva hun svarte var spennende. Jeg forteller ikke mer, for dette bør leses.

EN flott bok med en sårhet som nesten gjør vondt, det er nydelig lesning. Karakterene blir vi  godt kjent med, det samme med miljø og steder. Vi er mest i Tjøme og Oslo. Noen ganger er vi i Trondheim. Det er et godt driv i boken. Vi veksler godt mellom nåtid og fortid.

Her kan du lese hele anmeldelsen og i bio på instagram : https://hildes-bokblogg.blogg.no/oppdagelsen-av-vibecke-groth-kjaerlighetsroman-del-1-i-en-trilogi-med-brevene.html

Her må jeg si at jeg ser virkelig frem til neste bok i trilogien, rett og slett fordi historien er intressant og ikke minst oppslukende spennende. En bok jeg anbefaler.

Terningkast 5   #vibeckegroth      #pitchforlag

 

 

1 kommentar

    1. Jeg ble øyeblikkelig grepet av denne boka. Jeg har tidligere lest “Ensom er den som…” av samme forfatter. Plutselig er jeg tilbake i Oslo forsommeren1978, der jeg selv skal ankomme et par måneder seinere for å begynne på arkitekthøyskolen.

      -Aulakjelleren, ja. Der spiste jeg ofte i begynnelsen. Byen er selvsagt badet i sol. Restaurant Cossack, ja. -Synes såvidt jeg husker navnet. -Har sjekket nå i etterkant at den var i drift fra 1973 til 1987. Mange skildringer er tatt helt på kornet. Forfatteren trykker på de rette knappene. Pizza fra Peppes med kjøttboller er favoritten. “På radioen hørtes lett popmusikk, Night Fever”, i det hun forlot leiligheten i Fougstads gate. Jojo mensann!

      Etterhvert kan alle brevene fra elskeren i Trondheim oppleves litt trettende. De blir veldig like. Han har en egen teknikk. Først så innrømmer han sine feil, så ber han om tilgivelse, igjen og igjen. Det er klart at skal man operere med stedsnavn fra Trondheim, må man holde seg til de mest kjente, som leserne har en viss sjans å skjønne hva og hvor er. Da blir det Singsaker, Byåsen, Stiftsgården og Olav Tryggvassons gate, samt ei hytte et sted ved Trondheimsfjorden.

      Veninnen Anka framstår på sine eldre dager som kroneksemplet på en klok kone, venstrevridd og med leilighet på Grünerløkka. -Bla, bla, bla, alltid medfølende, liberal, men også bagatelliserende, noen ganger på tvers av hva Julie føler.

      Det er klart at har man som moren Hedda levd et liv i en herskapelig villa på Fagerborg, og vurderer en mindre leilighet på Frogner på sine eldre dager, da er man blant bedrestilte, men så langt kom hun ikke før hun døde.

      På slutten av boka kan det se ut som Julie mister sin kjødelige far, Trondheimsmannen, selv om det spørsmålet holdes åpent. Etter dette slutter boka brått og overraskende, på basis av noe som tidligere har vært en mistanke.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg