Blod er tykkere enn vann av Espen Skjerven. Krim. Bok 2 med Tom Grayston. Lest på bookbites.
DEN RÅESTE POLITIKRIM JEG HAR LEST IÅR.
Her er det mange gjerningsmenn å velge i, men hvem av de er det? Kommer Tom Grayston til å begynne i Kripos etter denne saken eller blir han der han er?
Fosterforeldrene Ernst og Helga Vadland blir funnet drept hjemme på gården på Jæren. Når politibetjent Tom Grayston og makkeren Dagny Stokka ankommer åstedet, viser det seg at et fosterbarn mangler. Hvem er fosterbarnet, og kan det kobles til drapene? I jakten på sannheten viser det seg at fosterbarnet ikke er den eneste som bærer på hemmeligheter. Blod er tykkere enn vann er den andre krimromanen i serien om politimannen Tom Grayston, etter krimdebuten Slakt i 2019.
Forfatter:Espen Skjerven (f. 1974) er født og oppvokst i Oslo og bor i Sandnes med ektefelle og to barn.Skjerven skriver virkelighetsnær politikrim, inspirert av sine erfaringer i det norske rettsvesenet.
Forfatter: Espen Skjerven. Forlag: Liv Forlag. Utgivelsesår: 2021.
Min mening: Godt språk, lettlest og en god flyt igjennom boka. Barnevernet/ fosterhjem er en rød tråd igjennom boka, en samfunnsengasjert bok, det liker jeg. En rolig og detaljert krim med spenningspunkter som kan ta pusten fra deg. Vi er også innom traktorpulling, hundeoppdrett og smugling.En av de beste bøkene jeg har lest i år, og for noen vendinger mot slutten. Bør lese bok 1 “Slakt” først. Anbefales.
Han har utpresset. Han har mishandlet. Han har voldtatt. Han har gått over lik for å nå helt til topps. Han er foraktelig på alle vis. Han heter Kim Sleizner og jobber som politisjef i København. Dunja Hougaard har gått under jorda for på eget initiativ å etterforske sin tidligere sjef. I månedsvis har hun og teamet hennes samlet inn informasjon. Da en høyt ansett mann innenfor den danske etterretningstjenesten blir funnet sammen med en naken, ukjent kvinne i en bil på havbunnen utenfor Refshaleøen, begynner det endelig å bli klart for å utløse fellen. Spørsmålet er bare for hvem. Samtidig, på den andre siden av sundet, får den svenske politimannen Fabian Risk en beskjed som forandrer alt.
Min mening: For en krim, høyt tempo og flere vendinger, jeg digger det. Mange tråder som elegant fletter seg sammen på slutten.Spennende så det holder, uforsigbar, men ingen bok for sarte sjeler,her skjer mye grusomt. Lettlest og godt språk. Litt mindre om Fabian Risk denne gangen. Løp og kjøp. Anbefales.
Skjenk deg et glass musserende, legg føttene høyt og bli med inn i Olivia Henriksens spennende og svært underholdende verden. Dette er bok to i serien om den fargerike privatdetektiven.Som privatdetektiv sysler Olivia Henriksen mest med utro ektefeller og overvåkning. Da den beryktede SV-politikeren Arne Gustavsen blir funnet død i vannkanten ved Ankerholmens seilerforening, dras hun imidlertid inn i en sak som omfatter både miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne affærer.
Lene Lauritsen Kjølner (f. 1962) debuterte i 2014 med Høyt henger de, som vant Maurits Hansen-prisen for beste krimdebut. Oppfølgeren Hvorfor spurte de ikke Evensen kom året etter, og i mai 2016 kommer Dakota rød. Forfatteren bor sammen med ektemannen og to sønner i Tønsberg, hvor hun også sitter i bystyret som representant for Miljøpartiet De Grønne. Hun henter mye inspirasjon fra lokalmiljø- og politikk når hun klekker ut plottene i bøkene sine.Den vanskelige andreboka har blitt en fornøyelig leseopplevelse. «Hvorfor spurte de ikke Evensen» er som et forfriskende glass Prosecco etter fem dryge glass med kryddertung mørk cognac. Den er en lekende og yr vårdag etter månedsvis med regn og stiv kuling. Kjølners andre bok er et syvmilsskritt.
Min mening: En lettlest kosekrim som stiler høyt, med en lett, lun humor. Her er ingen groteske scener og makabre beskrivelser. Koste meg med boka som minnet meg om en skjærgårdskrim med et stille og rolig tempo. Anbefales.
I løpet av noen få dager begås det tre drap i Karlshamn. Vanja og kollegene i Riksmord står under hardt press for å stoppe snikskytteren før hen dreper igjen. Men det er ingen ledetråder, ingen vitner og ingen klare forbindelser mellom ofrene. Sebastian Bergman har valgt en roligere livsstil etter at han ble morfar; nå jobber han deltid som psykolog og terapeut. Men når han en dag kontaktes av en australier som søker hjelp til å bearbeide traumer etter tsunamien i 2004 – der Sebastian selv mistet kone og barn – blir verden snudd på hodet. Siden drapet i Uppsala for tre år siden har Billy fortsatt å drepe. Nå skal han bli far og bestemmer seg: aldri mer. Men fortiden trenger seg på, og spørsmålet er hvor langt Billy vil gå for å sikre at han ikke blir oppdaget?
Min mening: Lettlest og av høy kvalitet. Her er mange løse tråder som skal nøstes. Dette er en bok man sluker, håpe det kommer flere. Man blir ikke lei av Sebastian Bergman. En bok jeg virkelig anbefaler.
